360 barn som venter på fosterhjem i Norge. Hvorfor godtar vi det?

Tenk deg at et barn brekker beinet. Ingen ville akseptert at det må vente i ukevis på hjelp. Behovet er synlig, akutt og blir møtt med handling. Men når et barns omsorgssituasjon er alvorlig, og det trenger et nytt, trygt hjem, da settes det på venteliste.

Hvorfor reagerer vi ikke like raskt da? Og hva sier det om prioriteringene våre?

– Barna det gjelder har ofte allerede opplevd svikt. Å la dem vente på ubestemt tid forsterker utryggheten og øker risikoen for alvorlige senskader.

– Vi vet at løsningen finnes – men vi trenger mer politisk vilje, bedre rammer og større innsats fra hele samfunnet.

– En trygg oppvekst er ikke noe barn skal være heldige og få. Det er en rettighet.

– Hva skal til for at vi begynner å behandle barns omsorgsbehov med samme alvor som fysiske skader?