Når institusjonsplassering ikke er løsningen – hva gjør vi da?

Flere kommuner står i samme dilemma: En ungdom med alvorlige utfordringer- ofte knyttet til rus, relasjonsbrudd og manglende tillit til systemet. En ungdom som ikke ønsker institusjonsplassering. Faglig sett vet vi at det ikke alltid er riktig heller.

Så hva gjør vi?

«Kristioffer» (16) er én av ungdommene ambulant ungdomsteam følger opp. Han hadde begynt å ruse seg jevnlig, brutt med tidligere tiltak og vegret seg for all form for “system”. Sammen med en klok og modig barneverntjeneste ble vi enige: Vi bygger et helhetlig og skreddersydd tiltak rundt ham – ikke over eller ved siden av ham.

Dette innebar:
✔ Tett oppfølging flere ganger i uken – hjemme, ute, på nøytrale arenaer
✔ Relasjonsbygging som førsteprioritet
✔ Samarbeid med skole, familie og andre tjenester
✔ Fleksible løsninger knyttet til avlastning/ time out
✔ Strukturert arbeid med rusmestring og motivasjon for endring

I dag har Kristoffer redusert rusbruken betydelig, har praksisplass, og har startet på veien mot fagbrev. Viktigst av alt: Han opplever at voksne ikke gir ham opp – og at han selv har et valg.

Dette er resultatet av:
✅ Trygge og fleksible fagfolk med relasjonskompetanse
✅ Tett og koordinert samarbeid med barneverntjenesten
✅ En ungdom som, når han fikk rom og støtte, begynte å tro på egen endring